Berlin var sentrum for filmen i Tyskland. Produksjonen kom relativt sent i gang fordi film var en underholdningsform som ble assosiert med det vulgære. Dette var for så vidt ikke spesielt for Tyskland, men her tok det lengre tid før filmen ble en akseptert kunstform.
Tyskland produserte underholdningsfilmer slik som i andre land, men det var med den ekspresjonistiske kunstfilmen tysk film fikk internasjonal oppmerksomhet. Den ekspresjonistiske stilen oppstod i 1905-1910, og var populær i samtidens kunstscener. Snart spredte denne stilen seg også til musikken, arkitekturen og filmen. Med dette håpet man å lokke middelklassepublikumet til kinoene. Kunstretningen hadde sin storhetstid innen filmen mellom 1919 og 1923.

Ekspresjonismen skildret personlige opplevelser og tolkninger av omverdenen. Kunstnerne ville vise de indre følelser, noe som gjorde at man fjernet seg fra virkeligheten. Man søkte bl.a. det skjønne i det meningsløse. Kunstneren skulle altså ikke beskrive omverdenen slik den så ut, men uttrykke synet på omverdenen med indre opplevelser.

Robert Wiene's film Dr. Caligaris kabinett fra 1919 var gjennom-bruddet for denne kunstretningen. Ekspresjonismen var en grotesk form som skildret personers mørke følelser i maktesløs kamp mot skjebnen. Etterkrigssamfunnet var et sentralt tema. Den paradoksale oppfatningen av skjønnhet krevde nye uttrykksformer. Skuespillerne opptrådte med ekstreme bevegelser for å vise personens følelser. Det var makabre historier om galskap, mennesker med splittet personlighet og det kaotiske storbylivet. Scene-dekorasjonene var uttrykksfulle med lys- og skyggeeffekter, som sammen med merkelige kameravinkler skapte uhygge og symbolsk mening.
Les mer om Dr. Caligaris kabinett her. Her finnes også linker til andre nettsteder.

Tyskland ble et av verdens mest produserende filmland på 1920-tallet.
Selv om det var den ekspresjonistiske filmen Tyskland skulle bli kjent for, var denne sjangeren i mindretall i forhold til det store antallet av film som ble produsert. Det ble laget kriminalfilmer, historiske kostymedramaer, dramaer og musikaler. Den første lydfilmen kom i 1929.