SØK
Om biblioteket
Tema Musikk Litteratur
Utstilling Edvard Grieg arkiv
Lesetips Lokalhistorie Vestlandsforfattere
Prosjekt For barn Ut i verden

STUMFILM

Filmen i Sovjet

Av Birgit Westermann

Bøker | Lenker

Etter den russiske revolusjonen i 1917, emigrerte en stor del av den russiske filmindustrien til Frankrike hvor produksjonen holdt seg noen år. Tiden i Sovjet etter revolusjonen var preget av store økonomiske problemer, noe som også gikk ut over filmproduksjonen.
Fra 1922 begynte gjenoppbyggingen av sovjetisk film. Inspirasjonen fra Hollywood var stor, og man eksperimenterte videre med Griffiths montasjeteknikk. De unge filmmakerne kritiserte formen på Hollywood-filmen og mente den manipulerte publikum i stedet for å aktivisere dem. Estetikken var for preget av kapitalistiske verdier, noe som stod i motsetning til utviklingen av de sosialistiske verdier. Man ville ha publikum til å reflektere over virkeligheten.

Det oppstod en krets rundt Lev Kulesjov som forsøkte å finne eksperimentelle metoder for å fremstille abstrakte tanker i stumfilmen. Klippingen var viktigere enn innholdet – meningen skulle formidles gjennom montasje. Klippene skulle bevisst komponeres slik at publikum fikk en følelsesmessig reaksjon. Andre regissører i kretsen var Sergej M. Eisenstein, Vsevolod Pudovkin og dokumentarinstruktøren Dziga Vertov. Det oppstod to tendenser innenfor montasjebevegelsen.

Eisenstein lanserte først attraksjons-montasjen og senere kollisjons-montasjen. Sistenevnte viste en rask sekvens av følelsesladde bilder som skulle ryste tilskueren og frembringe nye erkjennelser. I Panserkrysseren Potemkin fra 1925 utviklet Eisenstein teknikken videre – rytmisk montasje – raskere og raskere klipp.

Les artikkelen ”Om hvordan jeg ble filmregissør” i boken Filmkunstnere om film.



Bøker filmen i Sovjet

The Film Sense
Sergei Eisenstein


Bl.a. om skapelsen av Panserkrysseren Potemkin og flere av Eisensteins filmer samt filmteori.



The Film Form – essays in Film Theory
Sergei Eisenstein


Essayene ble skrevet i tidsrommet 1928-1945.
Boken inneholder Eisensteins egne tekster om filmteori. Han tar for seg språk og filmens struktur, forskjellen mellom teater og film og teorier om lydfilmen.
The Eisenstein Collection
Richard Taylor (red.)


Samlingen inneholder mange av Eisensteins teorier om film. Boken har også hans egne illustrasjoner.






The Einstein collection / Richard Taylor
Artikkel “Dziga Vertov – en revolutionær filmskaber?”
I Christian Braad Thomsen : Snapshots

Kap. 3 "Sergei Eisenstein" i The Major Film Theories


Lenker:

Eisenstein i Wikipedia

Artikkel om Dziga Vertov hos Senses of Cinema

Artikkel om Eisenstein hos Senses of Cinema





Andre emner