Nettbiblioteket -Kunst og kultur

Fra 1922 begynte gjenoppbyggingen av sovjetisk film. Inspirasjonen fra Hollywood var stor, og man eksperimenterte videre med Griffiths montasjeteknikk. De unge filmmakerne kritiserte formen på Hollywood-filmen og mente den manipulerte publikum i stedet for å aktivisere dem. Estetikken var for preget av kapitalistiske verdier, noe som stod i motsetning til utviklingen av de sosialistiske verdier. Man ville ha publikum til å reflektere over virkeligheten.

Det oppstod en krets rundt Lev Kulesjov som forsøkte å finne eksperimentelle metoder for å fremstille abstrakte tanker i stumfilmen. Klippingen var viktigere enn innholdet – meningen skulle formidles gjennom montasje. Klippene skulle bevisst komponeres slik at publikum fikk en følelsesmessig reaksjon. Andre regissører i kretsen var Sergej M. Eisenstein, Vsevolod Pudovkin og dokumentarinstruktøren Dziga Vertov. Det oppstod to tendenser innenfor montasjebevegelsen.

Eisenstein lanserte først attraksjons-montasjen og senere kollisjons-montasjen. Sistenevnte viste en rask sekvens av følelsesladde bilder som skulle ryste tilskueren og frembringe nye erkjennelser. I Panserkrysseren Potemkin fra 1925 utviklet Eisenstein teknikken videre – rytmisk montasje – raskere og raskere klipp.

Les artikkelen ”Om hvordan jeg ble filmregissør” i boken Filmkunstnere om film.