|
|
SØK | ||
| Om biblioteket | ||||
| Tema | Musikk | Litteratur |  |
|
| Utstilling | Edvard Grieg arkiv | Kunst og kultur | ||
| Lesetips | Lokalhistorie | Vestlandsforfattere |  |
|
| Prosjekt | For barn | Ut i verden | ||
STUMFILM
Tidlig film i Norden
Av Birgit Westermann
I Norden var
spesielt Danmark tidlig ute i filmutviklingen. Nordisk Film ble
opprettet i 1906 og regissøren Viggo Larsen ble kjent for
filmen ”Løvejakten” som kom i 1908. |
|
| Noen
år senere debuterte den som skulle bli Skandinavias viktigste
regissør, Carl Th. Dreyer. Hans første film var "Præsidenten"
(1918), men det var med Jeanne
d’Arc fra 1927 han ble verdensberømt. Denne stumfilmen
kan lånes på biblioteket. |
 |
 |
I Sverige ble Svenska Biografteatern etablert i 1909. Victor Sjöstrøm filmatiserte bl.a. Ibsens Terje Vigen (1916), som fikk internasjonal oppmerksomhet på grunn av den uvanlige kombinasjonen mellom naturbilder og rollefigurenes følelser. |
Norge
var det første landet i Skandinavia som viste levende bilder
for et publikum. Dette skjedde i Christiania i april 1896 hvor de
tyske brødrene Max og Emil Skladanowsky viste et program
med ni filmtitler. Samme program hadde tidligere blitt presentert
i Berlin. Det tok likevel noen år før det ble faste
filmvisninger i Norge. Den første permanente kinoen ble etablert
i Christiania i 1904. I forhold til konkurrerende underholdning
som tivoli og sirkus, var filmforestillinger enkle å distribuere
og muligheten til å tjene penger var til stede. Det nye mediet ble møtt med skepsis, noe som bremset norsk film-produksjon. Film ble ikke betraktet som kunstnerisk. Filmen som ble vist den første tiden i Norge, var derfor av utenlandsk opprinnelse. Den første spiren til norsk spillefilm var ”Fiskerlivets farer” fra 1908. Den varte i 6 min. Fra 1908 til 1919 ble det laget 17 filmer i Norge. Alle var stumfilmer og ganske korte. I 1911 hadde melodramaene ”Fattigdommens forbandelse” og ”Bondefangeri i Vaterland” av Victor Mogens premiere. I 1913 ble Statens Filmkontroll opprettet og kinodriften ble overlatt til kommunene, noe som var særegent for Norge. Overskuddet av kinodriften gikk ikke til film-produksjon, men til andre ting, bl.a. til å bygge sykehus og kraftverk. Den økonomiske situasjonen for norsk filmproduksjon var derfor vanskelig. I løpet av 1920-tallet fikk kommunene mer ansvar for utviklingen av norsk film. Dessverre var det bare utenlandske filmskapere som lot seg inspirere av norske litteratur. Det tok lenger tid for Norge enn Danmark å anerkjenne filmen i kunst- og kulturlivet. Allerede i 1912 filmatiserte danskene "Kommandantens døtre" av Jonas Lie. Etter 1920 ble flere og flere filmer basert på kjent norsk litteratur. Filmene ble lengre og temaene natur og bonderomatikk gikk igjen. Gjennombruddet for norsk film kom med regissøren Rasmus Breistein. Hans første film "Fante-Anne" hadde premiere i 1920 og var den første norske filmen som skildret livet på den norske landsbygda. Hans neste film het "Brudeferden i Hardanger" og kom i 1926. I 1926 debuterte Leif Sinding, som også skulle bli en betydelig regissør fra denne tiden. |
|
| Les mer
om dansk film i boken
|
 |
 |
Filmen Europa
– det første Hollywood del 2 omhandler den svenske
filmen fra 1912 og utover på 1920-tallet. |
| Første
film i serien Norsk filmhistorie (Pionertida og Det nasjonale gjennombrudd) omhandler den første tiden med film i Norge. |
 |
 |
Filmen
i Sverige : en historia i tio kapitel Dette verket tar for seg Sveriges filmhistorie fra stumfilm til 1990-tallet. Det er ikke bare filmskaperne og filmene som omtales, men også utviklingen av landets filmindustri. Boken er utgitt i samarbeid med Svenska filminstitutet |
| Kinoens
mørke, fjernsynets lys: Levende bilder i Norge gjennom hundre år Boken beskriver utviklingen av film og fjernsyn. Den inneholder mange flotte bilder fra filmer som er sett og opplevd i Norge. Tips til enda videre lesing er Det magiske rommet av Einar Nistad. Her kan du lese mer om film- og kino-historien i Norge. Boken tar for seg de første Lanterna Magica-foresillinger i Europa, de første filmvisninger i Norge og kinodriften frem til i dag. Boken er utgitt av Norske Kinosjefers Forbund i samarbeid med Norsk Filminstitutt. |
 |
 |
Norsk
filmhistorie: Nærbilder – Artikler om norsk filmhistorie I denne boka analyserer noen av landets fremste filmforskere høydepunkter i norsk filmhistorie. To av kapitlene tar for seg den tidligste tiden med film i Norge. I det første kapitlet presenteres spillefilmproduksjonen på 1910-tallet. Gjennom to filmer viser forfatteren hvordan filmen ble fortellende i formen. Det andre kapitlet handler om filmen "Fante-Anne" fra 1920, som innledet den nasjonale linjen i norsk filmproduksjon. |
| Det
store tivoli Sigurd Evensmo Boka kom ut for første gang i 1967. Her omtales kinodriften i Norge helt fra den første tiden, samt filmer og regissører. Begivenheter fra svensk og dansk filmhistorie er også nevnt. |
 |
|
|
En
filmsaga : fra norsk filmkunsts begynnelse Leif Sinding Norsk film i årene 1907-1929 er temaet for denne boka. Forfatteren var selv filmskaper og beskriver framveksten av de første filmene som ble laget i Norge. Sinding ble født i Oslo i 1895.Han utdannet seg til regissør ved tyske og franske filmsentra. På biblioteket har vi filmene Eli Sjursdotter (1938), De vergeløse (1939), Tante Pose (1940). |
| På
optagelse i friluft – filmregissøren Rasmus Breisteins filmliv Boka inneholder artikler som omtaler Breisteins allsidige liv som filmregissør, produsent, distributør og filmfotograf. |
 |
Nettsteder om Dreyer og hans filmer :
Side hos Det
danske filminstitut
http://www.filmref.com/directors/dirpages/dreyer.html
Artikkel hos Senses
of Cinema
|
Andre emner |
| Tema | Musikk | Litteratur | Søk |
| Utstilling | Kunst og kultur | MappaMi | |
| Lesetips | Lokalhistorie | Ut i verden | Kikkhullet |
| Prosjekt | For barn | Vestlandsforfattere | Om biblioteket |